Depresjon. Min venn og min fiende.

Dette er noe jeg skrev for litt over er år tilbake men turte aldri å legge det ut. Men nå er ikke dette noe jeg skammer meg over. Før dere leser dette så husk at jeg ikke skriver dette for at folk skal synes synd på meg.

Hvem skulle tro denne jenta her skulle noen gang skrive om så seriøs og personlig tema… Har ikke hatt lyst til å skrive om dette fordi det er et veldig personlig tema for meg og de rundt meg, men følte hvis jeg skrev om dette så ville det kanskje hjelpe EN person. Skal vi starte? Ughh… Dette blir interessant ahah

I am a fast believer på at alle har en eller annen gang følt seg nede. Det kan være på grunn av forskjellige grunner enten du har mistet en du elsker, ikke er glad i levemåten din, prøver å nå drømmen din, du er ikke glad i deg selv osv. Meg personlig var det siste. I could never love myself enough to see that I was worthy of love and that I didn’t need anyones validation. Men naive Memona mente at hun trengte å bli akseptert av alle hun noen gang møtte for å kunne være satisfied. Jeg bokstavelig talt tok ALDRI imot komplimenter, pleide å si til jenter ”åhh du er så pen omg hvorfor er ikke jeg det?” eller bare sammenligne med alle i gata jeg gikk forbi…tsk tsk tsk.Hun kunne ikke tro sine egne store, brune øyner og ører at hun faktisk var verdt å leve og ikke trengte å gå gjennom det hun gjorde og fortsatt gjør til tider.

Jeg har depresjon. Skal ikke benekte det. Jeg tror det var i 7. klasse jeg begynte å gråte om kveldene uten noe som helst grunn. Forstod ikke hvorfor og visste ikke hvordan jeg skulle fortelle det til foreldrene mine. Som de fleste utlendings foreldre så er depresjon et ”tabu” tema å snakke om. Og for å være helt ærlig så snakket jeg aldri med familien min om mine følelser fordi det var bare så kleint. Ihvertfall, tilbake til meg, fra 7. klasse og til dagen i dag så går min dag fra å være positivt til plutselig et deprimerende kveld. Og disse mørke, deprimerende kveldene kan plutselig gå fra 0 to 100 real quick. Jeg kan sitte i rommet mitt og stirre utenfor vinduet det ene sekundet og det andre så sitter jeg doen med en razor mot armen min and contemplating on wether I should go through with it or not. For meg er dette veldig vanlig, men for mange av dere så vil det høres veldig galt. Men dette er meg og ikke hun jenta dere tror jeg er på sosiale medier.

Det er veldig lett å bli oppslukt i dagens standard når det kommer til skjønnhet. Instagram sier til oss at vi skal ha stor rumpe, pupper, smal midje og se bra ut 24/7. That’s not the truth. Sannheten er at vi alle har våre dårlige dager hvor vi ikke ser bra ut. Vi har dager hvor vi bare vil legge oss og sove og ikke åpne øynene i flere timer. Dager hvor alt går galt. Dager du får panikk anfall eller angst for forskjellige grunner. MEN HUSK AT DET IKKE SKAL STOPPE DEG FRA Å TENKE AT DU FORTSATT ER LIKE VAKKER OG VERDT DEN KJÆRLIGHETEN DU FÅR NÅR DU SER BRA UT. Ikke la sosiale medier ta over livet ditt hvor du ikke tørr å gå til butikken, som er 50 meter fra huset, uten sminke ( or in my case a morning robe).

Jeg skriver ikke dette for å fortelle dere om meg and my struggles, men for å fortelle dere at det er greit å være lei seg iblant. Hvis du føler for å gråte så gjør du det. ALDRI tenk at svake mennesker gråter. Det er ikke sant. Du kan ikke være positiv hele tiden fordi et menneske er et vesen som føler alt. If we can feel anger, happiness, regret and love then why isn’t it allowed for us human to take a minute for ourselves and just feel sadness or pain? Bare fordi noen andre har det vanskelig så betyr det ikke at det du går gjennom ikke er vanskelig og slitsomt. Fortell alltid til dine venner og elskede at du har det dårlig og ikke skam deg over det. Kan være vanskelig til tider, men tro meg det er det beste en kan gjøre. Det er okei å leve for the small things. Det er okei å leve fordi du vil høre på din favoritt sang. Det er okei å leve for å kunne oppleve en reise til din favoritt land. Lev sånn at du kan motta og gi klem. These small things aren’t small if they keep you alive.

Til alle dere som noen gang mobbet meg, snakket bak min rygg, var nødt til å nevne hva som var galt med enten ansiktet mitt eller kroppen min, gikk etter kulturen min eller landet mitt… Jeg vil bare takke deg fordi det gjorde at jeg begynte å elske det enda mer.

Jeg vil bare si at hvis du føler at ingen hører på deg og du føler du ikke har en stemme så vit dette at jeg er her for deg. I’mma listen to you and make sure that you get a voice. Jeg har deg.

VAR DET LETT Å TA AV HIJABEN? (DEL 3)

Var det lett å ta av hijaben? faen ikke. Vet du hvor mange forskjellige samtaler,diskusjoner og stress jeg har vært gjennom. Jeg tror ikke det er noen av dere der ut som vil forstå det med mindre du har gått gjennom det samme. Eller gjør det. Det var mange netter jeg bare lå i senga mi, så på taket og tenkte på valget mitt over og over og over igjen. Det er aldri lett.

Men etter flere samtaler og diskusjoner forstod jeg at dette var et valg jeg selv måtte ta. Kan ikke drive å spørre om andres meninger fordi dere er ikke like og ingen i deres right mind hadde sagt ‘ja gjør det.’

En annen grunn til at det var så vanskelig var fordi jeg hadde gått med hijab i litt over seks år. Og hadde aldri tatt av hijaben eneste gang. Ikke når jeg var på reise til et annet land eller by, fest eller på besøk. ‘Hanna Montana’ liv er ikke noe for meg og jeg hater det av hele mitt hjerte. No shade til de som jeg gjør det men for meg personlig så er det ikke noe jeg står for. Men det betyr ikke at jeg sitter hjemme og dømmer dritten ut av deg heller. Jeg bryr meg, tbh, men hvis du hadde spurt meg så hadde jeg sagt ‘ikke en fan, men do you boo.’

Vent, hva snakket jeg om igjen? jo, det jeg skulle si var at jeg har fått kommentarer som ‘nå som du har tatt av hijaben så kan du bare gjør dette og dette. Du har lov.’ Hold the fuck up!
Så du mener basically at jeg ikke er ‘muslim’ lenger og kan derfor gjøre alt en ikke troende person gjør? Drikke, vise hud, spise haram mat osv. og det er HELT okei siden jeg ikke bruker hijab. Are you stuid? DETTE ER GRUNNEN TIL AT MANGE MUSLIMER ENDER OPP MED Å FORLATE RELIGIONEN ELLER BEGYNNE Å MISTE TROEN SIN SOM GJØR AT DET BLIR VANSKELIG FOR DEM Å KOMME TILBAKE!

Å ta av hijaben betyr ikke at jeg skal slutte å praktisere Islam. Islam var en del av meg, er en del av meg og vil være en del av meg. For alltid. Du har ikke lov til å få meg til å føle meg som en ‘dårlig muslim’ fordi du er ‘mer dekkende.’ Ugh, hold kjeft.

HVORFOR JEG TOK AV HIJABEN (DEL 2)

De av dere som ikke har lest del 1 vil synes dette er litt forvirrende. Ta deg tid til å lese del 1 en HER før du leser dette! ☺️

Grunnen til at jeg skrev om min ‘hijab journey’ er for å vise dere at jeg startet med hijab i en ung alder uten å tenke på framtiden. Med dette mener jeg at ungdomsskole tiden brydde jeg meg ikke om å style hår, sminke eller Klesstil. Så for meg å gå med hijab var helt normalt.

Så gjennom årene jeg begynte å bli eldre så forstod jeg meg mer på klesstil, sminke og hår stil. Den klesstilen jeg ville gå med funket ikke med hijaben, følte sminke min ikke så bra ut med hijab og hår kunne jeg ikke vise uansett. Dette var så frustrerende for meg og dette var en tanke jeg hadde konstant. 24/7.

Det var ikke før 2. videregående jeg startet med turban. Dette var min ‘Escape’ for å kunne style meg bedre uten å vise hår eller hud. Gir det mening?

Så stilen min gikk fra å være ‘dekket’ til dette;



Dere kan bedømme for dere selv om dette er ‘dekkende’ eller ikke. Jeg mener at det er det, men jeg vet dere liker å peke ut ting. No shade.

Følte meg komfortabel med å bruke turban enn hijab. Dette er fordi i min mening så liker jeg å ‘dekke’ meg med hijab, men med turban så kunne jeg kle meg litt ut av boksen. Dette er bare min mening så før du begynner angripe meg så les den forrige setningen om igjen.

På grunn av den frustrasjon om å balansere både Klesstil/sminke og hijab/turban så begynte turbanen å gå bakover halv centimeter hver enste måned. Til slutt så startet jeg å vise nesten halve håret mitt. Jeg mente fortsatt at var hijab/turban og mener det fortsatt. INGEN har lov til å si at du er mindre verdt som en muslim pga hijaben din. Ingen diskusjonen der.

Til slutt så ble jeg bare piss lei og bestemte meg for å ta av hijaben. Men det som stoppet meg var ‘hva vil folk si’ og ikke ‘hva vil Gud si.’ Dette fikk meg til å innse at eneste grunn til at jeg hadde på hijab var for folk og ikke for Gud.

Også en stor grunn til at jeg ikke vil ta av hijaben var på grunn av denne bloggen. Alt jeg har skrevet som en dame med hijab hadde blitt sett som løgn, men det er ikke det. Jeg er fortsatt den samme gamle Memona, men bare uten hijab. Mine meninger angående hijab og islam har ikke forandret seg og jeg vil stå fast på det jeg har skrevet.

HIJAB JOURNEY (DEL 1)

Halloowww guys, og velkommen tilbake til bloggen min. Long time no blogging? IDK AHAHHAH

Hvorfor jeg ikke har skrevet på lenge er bare fordi jeg er en heftig lat person og ikke noe mer enn det. Skal vi gå rett på sak?

Jeg personlig hadde INGEN intensjon om å skrive om dette siden det er noe personlig, men har fått såpass mange meldinger og kommentarer at det har blitt litt vanskelig å ignorere.

Tenkte å dele dette innlegget opp i 3 deler fordi det er så mye å skrive. La meg starte fra starten; 6 1/2 år ⏮

6 år tilbake så spurte mamma ‘hijab kab pehnana shoro karogi?’ (når tenker du å starte med hijab?) Og jeg svarte ‘pata nahin, kyun?’ (vet ikke, hvorfor?) Mamma:’aap masjid pehen ke jaati ho. Itni piyari lagti ho. Shoro kar lo?’ Og jeg tenkte at det var jo sant å gå med hijab var ikke noe stor forandring siden det var noe jeg brukte hver eneste helg på grunn av moské. Dette skjedde sommeren etter 9. klasse og vi var i Pakistan så det jeg svarte var ‘garmiyon ke baad main pehnana shoro karongi. Vaada!’ (starter med det etter sommeren. Lover!).

Sommeren forsvant, hadde startet i 10. klasse og det var juleferie. Hele familien satt sammen og mamma spurte igjen ‘to phir kab shoro karna hai?’ (så, når starter du med hijab?) jeg så på henne og tenkte ‘shit, hadde glemt det helt.’ Jeg bare lo og sa ‘snart amma.’

Grunnen til at jeg ikke ville starte var fordi jeg hadde allerede prøvd i 8. klasse for en uke og det var noe av det verste jeg hadde opplevd. Kommentarer som ‘nesa hennes er for lang, haka hennes er FOR ute og pluss så bare ser hun styggere ut.’ Disse kommentarene var noe jeg hadde blitt fortalt av en god venninne så jeg visste at det var sant. Det faktum at det kom fra gutter gjorde bare med vondt (Den tiden. Ikke nå.). Du vet når du er 13 eller 14 år gammel og er interessert i gutter og vil bli sett som en pen, søt og nydelig jente, men ender opp med å bli kalt for det motsatte. Så jeg ville ikke starte men visste at jeg måtte en eller annen gang.

Uansett, så den ferien bestemte en venninne av meg å starte med hijab. Jeg fortalte henne at jeg også ville starte men turte ikke. Så sa hun at vi begge kunne starte sammen så vi kunne støtte hverandre. Jeg tenkte det var perfekt og sånn startet min hijab journey.

ACNE WHO?

FIRST OF ALL YOUR GIRL IS SHOOK HERSELF! A little back story before I give you my tips.

                                             

Jeg hadde ALDRI noen problemer før jeg fylte 19 år. Før det så pleide jeg ALDRI å få kviser og brukte ingen produkter på huden utenom krem og kanskje en cleanser. Det var alt. Ingen ekstra produkter. Da jeg fylte 19 år så begynte jeg å få hudproblemer det samme året. Begynte å få heftig mange kviser, både de småe og de ekle feite som gjemte seg under huden. Som gjorde vondt å ta på. Med en gang så begynte å kjøpe dyre produkter for å stoppe disse problemene, men INGENTING hjalp. Jeg kjøpte produkter som tee trea oil, Clinic produkter med masse alkohol inni som jeg ikke visste om, forskjellige toner, olje for scarring osv. Ikke bare det, men jeg begynte å ta behandlinger på forskjellige klinikker og det bare forårsaket flere problemer. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Og dette foregikk i sånn 2 år nesten og istedenfor å gjøre noen endringer på dietten min så bare fortsatte jeg å kjøpe produkter som ødela huden min mer og mer. Jeg tror jeg har brukt sånn 20 tusen på produkter til sammen når jeg heller kunne ha brukt de pengene på noe annet. Dette er hvordan huden min så ut de første månedene;

                                         

Som dere kan se så var det sånn huden min så ut 24/7 og stresset hjalp ikke så mye heller. Det forårsaket at jeg fikk flere kviser. Denne sommeren bestemte jeg meg for å slutte å bruke så mange produkter. Jeg brukte bokstavelig talt opp til 10 min med skincare rutinen min både om morgningen og om kvelden. Jeg orket ikke mer og valgte for å bare bruke 2 produkter. Ikke mer og ikke mindre. Men før det så bestemte jeg meg for å slutte å spise så mye fettede mat og drikke mer vann. Fettede mat er noe vi Pakistanere lever på så det var veldig vanskelig. Men det var ikke bare maten men også sjokolade, nudler, godteri og alt usunt. Jeg måtte kutte ut alt dette og heller spise mer fisk, grønnsaker, frukt og MASSE MASSE MASSE VANN. WATER IS KEY! Jeg vet at du sikkert har hørt det tusen ganger, men virkelig det hjelper. Jeg er et levende bevis på at det virker.

Noe annet jeg mener er veldig viktig er mentaliteten din. Hvis du driver å stresser om livet konstant så vil det vises. Hvis du stresser om noe som helst så skaff deg en dagbok og skriv ned det du føler, snakk med noen du stoler på, familien din eller hvem det enn måtte være. Få det ut sånn at du vil føle deg bedre og ikke tenke på det konstant. For da vet du at du ikke er alene. Dette er kjempe viktig. Ikke bare for huden din, men også for mentaliteten din. En annen ting er at når du har vasket ansiktet ditt så la enten huden dry it itself eller bruk papir. IKKE BRUK HÅNDKLE. Håndkle har masse bakterier.

Sist men ikke minst så vil jeg snakke om produkter jeg har brukt som faktisk hjalp huden min. Dette er mer for de som har kjempe tørr hud. Det første produktet jeg brukte en periode var L’Oréal Pure Clay Illuminating Cleansing;

                                          

Brukte opp 2 hele flasker og vare veldig fornøyd, men det ga meg ikke det resultatet jeg håpet på. Jeg hadde fortsatt de vonde kvisene ved hake området og på pannen min. Dette var fordi dette produktet var ment for folk med oljete hud. Så dette betydde at jeg måtte lete etter et produkt som var for de som hadde tørr hud og også var veldig vennlig for de med acne. Men jeg anbefaler heftig til som har mer oljete hud. Venninnen min har brukt dette produktet lenge nå og er kjempe fornøyd. Det var noen uker etter jeg fikk vite om Clear Start Foaming Wash;

                                          

Dette produktet FORANDRET huden min! Ikke bare ble den kvitt kvisene, men jeg har ikke fått de feite ekle kvisene eller kviser generelt. Den er fantastisk!

”Dyptvirkende rens som rengjør huden grundig. Clear Start er en serie fra Dermalogica som er spesielt utviklet for ung hud. Foaming Wash er en dyptvirkende rens som rengjør huden grundig. Denne skummende vasken reduserer kviser ved å fjerne døde hudceller, skitt og overflødig talg som tetter porene og forårsaker utbrudd. Kan brukes i ansikt, på hals, bryst og rygg.

– Salisylsyre motvirker bakterier som forårsaker kviser, og rengjør huden for overflødig talg og døde hudceller.

– Rensen består av åtte botaniske ekstrakter inkludert olivenblad, afrikansk hvitved og mjødurt som kontrollerer talgproduksjonen og reduserer irritasjon.

– Appelsinskallekstrakt virker oppfriskende og lukter godt Et annet produkt jeg bruker en gang i uka er en 3 i 1 maske. Kan bruker som skrubb, maske eller som en cleanser. Den heter Garnier Pure Active 3in1 Intensive.”

Den er også anbefalt for de med oljete hud, men den fungerer på meg. Har ikke fått noen dårlig opplevelser. Fornøyd kunde her! Og kremen jeg bruker og har brukt i sånn 2 år nå er av Nivea; 48H intensive moisturising care rich nourishing body lotion body care;

                                                                                                    

Den er for kroppen, men bruker det også på ansiktet og har ikke hatt noen problemer noen gang. Jeg er VELDIG tørr og dette er bare noe som fungerer for meg. Hadde ikke anbefalt det til noen, men jeg er sikker på at mange sikkert lurer på hva jeg bruker så bestemte meg for å skrive det ned. Dere kan bruke hvilken som helst krem dere foretrekker. Så lenge den fungerer og ikke irriterer huden din så er det alt som betyr noe. 

Jeg vet at det er mange av dere som sliter med enten arr, kviser eller acne og vet ikke hva dere skal gjøre. Ikke stress om det og ikke tenk at du bare MÅ ha ren hud for å kunne passe inn. DERE MÅ INGENTING. 

PAKISTANI/INDIAN CLOTHES

Helt siden jeg postet bilder av meg på bryllupet jeg var i august tiden, så har jeg fått mange meldinger angående pris, nettside, toll osv. Så jeg tenkte å svare på alle spørsmålene her.

Først! Hvilken side? Jeg fant ut om denne siden, memsaabonline, for over et år siden. Men turte aldri å bestille noe. Hvorfor? Det var billig og jeg hadde ingen informasjon angående kvaliteten og om de holdt det de lovte. Tenkte denne siden var ikke noe mer enn en scam! Men i sommer så var det et veldig viktig bryllup som dukket opp og jeg og familien min er ikke en av de som shopper masse desi klær for forskjellige selskaper osv. Fortalte mamma om denne siden og hun ba meg prøve det ut. Så det var det jeg gjorde. Det var enten vestlige klær og se ut som vi ikke tilhørte der i 3 dager, eller å bare ta sjansen og bestille. Vi ente opp med å bestille 7 plagg. 

                                          

                                          

                                          

Frakten på dette ble omtrent 500,- men det var fordi vi bestilte opp til 7 plagg. Jo mindre plagg, jo mindre er frakten. Vi kjøpte 7 plagg for 4000,-. Både med frakt, toll og levering. Klærne bli levert hjem til deg innen 5 dager via DHL så du må betale dem via regning som du får av dem via posten etter noen dager. 

Når det kommer til om klærne er sydd ferdig eller ikke, så gjør de det ikke. De er semi sydd. Dette betyr at en kjole er halv sydd, og den andre halvdelen holdes åpent. Det er hovedsakelig sydd ovenfra, men ikke den nedre delen. Dette gjør at du kan sy den etter din måling. MEN DE HOLDER DET DE LOVER! Klærne har samme farge, materiale, kvalitet og du får også ekstra materiale som du kan bruke hvis det trengs. Hvis de skulle være litt annerledes så vil de advare deg på nettsiden deres. 

Den eneste nedturen er at du må gi det til en skredder. Og det vil ende opp med å koste deg litt. Vi endte opp med å betale nesten 2000,- Det var fordi personen var i familie med oss. 

Men alt i alt så vil jeg veldig sterk anbefale siden. Som vanlig så hadde du betalt opp til 5000,- for bare et plagg, men på denne side kan du få opp til 10 plagg for like mye pris. Kundeservicen er fantastisk, og du kan også levere tilbake klærne hvis du ikke er fornøyd. MEN HUSK at de advarer deg for noen varer som du ikke kan returnere, og dette står som regel under plagget. 

 

STARTER PÅ NYTT…

De fleste av dere vet sikkert at jeg hadde dårlig opplevelse på min forrige jobb. 2 måneder med bokstavelig talt helvete. Sjefen min var en sosiopat. Bokstavelig talt. Jeg var så traumatisert til det punktet at jeg ikke turte å gå innom en butikk med samme navn, ville ikke jobbe noen gang igjen og var bare redd. 

Etter at jeg sa opp min forrige jobb så var jeg arbeidsledig i 1 måned. Har ALDRI måttet spørre om penger fra foreldrene mine de siste 6 årene, fordi jeg har klart å ta vare på meg med enten jobb eller hva det enn måtte være. Følte jeg klappet til min ego hver gang jeg spurte om penger. ‘Men det er moren din? Hvorfor er du så flau av å spørre faren din om penger?’ Jeg tror ikke dere forstår hvor rart det føles å spørre om penger når du har vært selvstendig så lenge. Ikke låne, men spørre om penger. 2 helt forskjellige ting. Jeg kunne ikke låne penger fordi jeg visste ikke når jeg skulle få tak i jobb. 2 måneder? 4? kanskje 6? 

                                             

Før jeg sa opp min forrige jobb med sosiopaten så hadde jeg sluttet på jobben som en telefon intervjuer. Ville ikke spørre om å komme tilbake til dem fordi jeg hadde prøvd så hardt å få meg bort derifra. Hadde jobbet der i 2 år allerede og ville bare ha en annen opplevelse og generelt bare bli kvitt den jobben, men her var jeg. Sendte en e-post til sjefen og spurte om å komme tilbake til jobben. Han sa selvfølgelig ja (trodde han skulle si nei ahah) og jeg signerte kontrakt med han om igjen. Akkurat dette fikk meg til å se fremtiden min på en veldig negativ måte. Gikk fra å kanskje tjene bedre -> arbeidsledig -> tilbake til null. 

Selv om jeg gikk gjennom det jeg gikk gjennom så ga jeg ikke opp. Søkte fortsatt jobb overalt, og etter 3 uker med å være en telefon intervjuer så får jeg en telefon fra min nåværende sjef. Han ba meg komme innom for et raskt intervju om 2 dager. Jeg personlig ville avlyse hele møtet og ba til Gud om at han skulle enten brekke beinet mitt eller armen min sånn at jeg hadde hatt en grunn til å ikke dukke opp på vei ditt. De neste 2 nettene var bare helt grusomme. Fikk ikke sove i det hele tatt. Stod opp. Tok på meg det jeg fant og gikk avgårde til intervjuet. Satte meg på bussen og tankene mine bare ”surprise bitch! We still here to ruin your life.” Hele den 20 minutters bussturen så tenkte jeg på forskjellige grunner til at jeg skal takke nei til denne jobben. 

                                              

”Hva om denne sjefen  klager konstant som forrige sjef? Hva om han overvåker meg hver eneste gang jeg er på jobb? Hva om han bestemmer seg for å følge etter meg til en annen butikk for å overvåke meg der? Hva om han anklager meg for å ikke ha gjort jobben min? Snakker om meg med mine andre kolleger? Lyver om kontrakten?” Disse tankene spiste meg opp. Etter å ha hatt panikk anfall og gråtet i sånn 3 minutter gikk jeg av bussen og på vei til butikken. Jeg var der 20 minutter for tidlig. Hilste på sjefen, snakket om lønn, kontrakt, opplæring osv. Var ute av butikken etter 5 minutter. 

”Det var ikke så ille,” tenkte jeg på vei tilbake hjem. Men jeg visste at denne følelsen bare varte til neste gang jeg skulle komme tilbake for opplæring. Du vet den følelsen når du har laget planer med venninner, og når selve dagen kommer så vil du bare ligge hjemme men har ikke en unnskyldning så du møter opp? Det var det jeg følte, bare 10 ganger verre. 

Etter opplæring og flere uker med angst, sleepless nights og ingen appetitt så fikk jeg telefon fra sjefen hvor han forklarte dagene jeg skulle jobbe på butikken hans. Det endte opp med at jeg skulle arbeide med han og det hjalp ikke angsten min i det hele tatt. VET DU HVOR NERVØS JEG VAR? Jeg ville gjøre en perfekt jobb fordi skuffe sjefen min var det siste jeg ville. Uansett, møtte opp og gjorde jobben min. Men vet du hva det morsomme er? Jeg endte opp med å like sjefen min, kollegene mine og jobben generelt. Alle de ukene med angst, panikkanfall, sleepless nights, ingen appetitt, stress, håret jeg mistet var faktisk verdt det. Jeg endte opp på et bedre sted. 

                                                

Det jeg prøver å si er å ta sjanser. Selv hvor skummelt det ser eller høres ut som. Bare gjør det. Tro meg, det er ukomfortabel og ekkelt, men når du er over det stadiet så vil du være SÅ stolt av deg selv. Du vil få motivasjon til å gjøre det beste du har, du vil føle deg mer selvsikker rundt mennesker og situasjoner som er ukomfortable. Du vil føle at ingen og ingenting kan stoppe deg and your growth. Akkurat nå så har jeg 2 jobber. Er på den ene jobben fra 8 om morgningen til 4 om ettermiddagen, deretter tar jeg bussen tilbake til byen og jobber som telefonintervjuer fra klokken halv 5 til 9 på kvelden. Dette er hverdagene mine akkurat nå. Det er kanskje vanskelig akkurat nå, men det harde arbeidet vil lønne seg. Akkurat som det gjorde før jeg fikk jobben. 

STRESS STRESS STRESS

For 2 måneder tilbake bestemte broren min og jeg reise til Tyrkia for en uke. Hvorfor? Han hadde ferie og jeg hadde ikke noe spesielt å gjøre. Vi bestilte billetter og skaffet oss hotell. Pakket og var klare for Tyrkia, Istanbul.

Mine forventninger var ganske store fordi jeg var klar til å utforske og poste masse bilder på instagram. Jeg ville også vise broren min hvordan man har det gøy på ferie, men denne turen tok en helt annen retning. Istedenfor lange netter ute så endte det opp med room service og generell latskap.  

                                         

Før reisen så tenkte jeg bare på hvordan jeg kan skaffe meg bedre jobb og tjene bedre. Hadde søkt overalt og snakket med alle jeg kjente, men det er så mye en person kan gjøre. Alt jeg kan gjøre er å sende søknader og resten er opp til Gud. Jeg tror ikke jeg har stresset mer enn jeg har gjort før sommerferien. Så mye til det punktet at jeg faktisk begynte å miste hår, huden min var irritert, hadde vondt i hodet konstant og jeg klarte ikke å få meg ut av huset fordi jeg følte jeg ikke fortjente å ha det gøy. 

Du vet når du er sliten og tenker søvn vil fikse alt? Ikke når det kom til meg. Jeg våknet med at hele kroppen min verket. Jeg stod opp og gjør det fortsatt med smerter i ryggen og nakken. Ville ikke se meg selv i speilet fordi jeg visste at jeg ikke ville like meg selv, var heftig de-motivert og bare lat generelt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle kalle det. Depresjon? I don’t know. 

Tingen med denne reisen er at jeg ville faktisk utforske Istanbul, men av en eller annen grunn så likte jeg faktisk å bare være i et hotell rom. Følte meg bedre av å bare spise og se på serier. Siden jeg var i et annet land så stresset jeg ikke om livet mitt her i Oslo. Alt jeg visste var at jeg skulle nyte denne ferien så mye som mulig fordi JEG VET med en gang jeg lander i Oslo så vil ALL stresset komme tilbake. Og det gjorde det.

                                           

Det jeg prøver å si er at det er viktig å reise iblant. Det hjelper deg med å få bort litt av stresset du har og hjelper deg med å bli motivert igjen. Etter denne reisen så fikk jeg renere hud, mer positiv og var klar til alt. ‘Ja, men hva med de som ikke har nok penger til å reise?” Da finner du noe annet som kan hjelpe deg. Det kan være tegne, male, skrive i dagbok, tilbringe tid sammen med familien din, skaff deg kjæledyr, velg ut klær en dag før, ta på maske, fokuser på huden din, lek med sminke osv. Finn en hobby som er avstressende. 

 

 

 

 

 

MY TOP TEN KOREAN DRAMA!

Jeg har vært obsessed med koreanske serier i nå 3 år og har sett på MANGE! Med mange så mener jeg at det er på det nivået at det kan bli sett som usunt ahahah! Here are my top ten korean drama;

10. The Heirs!

Dette var kanskje den første serien jeg noen gang så på. Hovedkarakteren er spilt av Lee Min Ho, Park Shin-hye og Kim Woo-Bin. Denne serien handler om en gruppe rike, privilegerte videregående studenter som er i ferd med å overta sine familiers forretnings imperier, overvinne vanskeligheter og vokse opp. 

Kim Tan (Lee Min-ho) er en arving til et stort koreansk konglomerat kalt Jeguk Group. Han ble eksilert til USA av sin bror Kim Won (Choi Jin-hyuk), som forsøker å ta kontroll over familiebransjen. Mens i USA møter han Cha Eun-sang (Park Shin-hye), som dro dit for å se etter søsteren hennes. Til tross for at han er forlovet med Yoo Rachel (Kim Ji-won), blir en kameramann, Kim Tan, snart forelsket i Eun-sang. Når Kim Tan vender tilbake til Korea, vendte sin tidligere beste venn fjende Choi Young-do (Kim Woo-bin) begynner å plukke på Eun-sang for å irritere Tan. Spenning skjer når Young-do også blir forelsket i Eun-sang, og Kim Tan er tvunget til å velge mellom ansvar for å forfølge familiebedriften eller kjærligheten.

                                      

9. Boys Over Flowers

Hovedkarakterene er spilt av Ku Hye-sun, Lee Min-ho, Kim Hyun-joong, Kim Bum, Kim Joon and Kim So-eun. Denne serien handler om en vanlig jente som blir ”kastet” i livet til en arrogant rik gutt og hans venner, og er basert på den japanske shojo mangaserien Boys Over Flowers. 

Shinhwa Group er vist å være en av Sørkoreas største konglomerater og ledes av den strengt arrogante Kang Hee-soo. Hennes sønn Gu Jun-pyo (Lee Min-ho) er leder av F4, den mest populære og kraftige guttegruppen på den prestisjetunge Shinhwa High School. Yoon Ji-hoo (Kim Hyun-Joong), Yi-Jung og Song Woo-bin – Gu Jun-pyo sine venner og rike arvinger i seg selv – er alle medlemmer av gruppen. Geum Jan-di familien driver en renseri og bor i et lite hjem med foreldrene Geum Il-bong og Na Gong-joo, og hennes yngre bror Geum Kang-san.

Umiddelbart, misliker Geum Jan-di sine rike klassekamerater og er disgusted av besettelsen rundt F4-guttene. På grunn av hennes sterke mindset så står hun opp til Gu Jun-pyo og dette gjør at han faller for henne.

                                            

8. W

Spilles av Lee Jong-suk og Han Hyo-joo og handler om sammenstøtet mellom “to verdener”: den virkelige verden og en fantasiverden i en webtoone, hvor tittelen på TV-serien ble tatt fra. 

Mellomrommet mellom de to verdener er stengt som Seong-Moos datter og bosatt kardiororakirurg Oh Yeon-joo (Han Hyo-joo) blir trukket inn i webtoonverdenen og oppmuntrer til en rekke gale hendelser.

Webtoon World of W er en omtrentlig kopi av den virkelige verden Sør-Korea og hovedstaden Seoul. Oppføring til webtoon-verdenen skjer gjennom Seong-moo’s magiske nettbrett, eller ved en oppfordring fra webtoonverdenen eller fra Ws hovedperson Kang Chul (Lee Jong-suk). Hver gang det skjer en hendelse som Oh Yeon-joo er med på så blir det automatisk til en ny kapittel i webtoonen. Med dette får karakterene i webtoonen en sjanse til å vite om livet hans og hvordan han kan forandre den. 

                                     

7. Kill me, heal me

Spilles av Ji Sung, Hwang Jung-eum, Park Seo-joon, Oh Min-suk og Kim Yoo-ri. Serien inkorporerer dissosiativ identitets forstyrrelse og barnemishandlings elementer som sentrale temaer.

Cha Do Hyun (Ji Sung) er en tredje generasjons bedriftsleder som utviklet dissosiativ identitetsforstyrrelse (tidligere kjent som flere personlighetsforstyrrelser) i etterkant av flere livstruende traumatiske hendelser. Han forsøker å gjenvinne kontroll over sitt liv ved hjelp av Oh Ri Jin (Hwang Jung-eum), en førsteårig psykiatrisk bosatt som hjelper ham i hemmelighet. Men Ri Jin tvillingebror, Oh Ri On (Park Seo-joon), er en forfatter som er fast bestemt på å avdekke de rike skruppelløse livene og begynner å følge Do Hyun rundt. Kan Hyun ta kontroll over sin tilstand før en av hans syv personligheter tar kontroll over ham i stedet?

                                                                                   

6. Moon Lovers: Scarlet Heart Ryeo 

Under en total solformørkelse blir en 25 år gammel kvinne fra 21. århundre, Go Ha-jin (Lee Ji-eun), transportert tilbake i tid til Goryeo-dynastiet. Hun våkner opp i år 941, i Hae Soos kropp og der, hun møter de mange kongelige prinsene i den herskende Wang-familien. Hun blir forelsket i den blide og varme 8. prinsen Wang Wook (Kang Ha-neul), og senere Wang So (Lee Joon-gi), den fryktelige 4-prinsen som gjemmer ansiktet bak en maske og får den nedsettende etiketten ” ulvhund. ” I mellomtiden opplever rivalisering og politikk blant prinsene, i en kamp for tronen, da Hae Soo finner seg uforvarende fanget mellom alt.

                                                                                         

5. descendants of the sun

Spilles av Song Joong-ki, Song Hye-kyo, Jin Goo og Kim Ji-won.

Yoo Si-jin (Song Joong-ki) er kapteinen til en Sørkoreansk Special Forces-enhet. Han og hans venn Sergeant Major Seo Dae-young (Jin Goo) er off-duty når de oppdager en ung mann, Kim Gi-bum (Kim Min-seok), stjeler en motorsykkel og griper ham. Tyven er skadet under sin fangst og sendes derfor til sykehuset. Dae-Young innser at mobiltelefonen ble stjålet av tyven og går til sykehuset sammen med Si-jin for å hente sin mobiltelefon. I beredskapsrommet møter Si-jin for første gang Dr. Kang Mo-yeon (Song Hye-kyo), og blir umiddelbart tiltrukket av henne. 

Si-jin og Mo-yeon begynner å gå ut, men på grunn av Si-jins spesialstyrker hemmelige jobber, blir deres stevnemøter ofte avbrutt halvveis. Si-jin mottar hans ordre å bli utplassert på et fredsbevarende oppdrag i Urk (dagens dag: Irak). Når Si-jin returnerer og møter Mo-yeon igjen, snakker de om deres syn på livet og innser hvor forskjellig de er. Si-jin, som soldat, dreper for å beskytte liv mens Mo-yeon, som lege, ærer ed og prøver å redde liv. På grunn av denne forskjellen i synspunkter på livet, er de enige om delvise måter. Dae-ung, derimot, står overfor et dilemma om å fortsette sitt forhold til Myung-ju eller risikere å bli tvunget ut av hæren av Myung-jus far for å bryte regler. 

                                                                                      

4. healer

Spiller av min favoritt Ji Chang-wook, Park Min-young og Yoo Ji-tae. 

En tiår gammel hendelse med en gruppe på fem venner som kjørte en ulovlig prodemokrati kringkastingstasjon i Den femte republikken i Sør-Korea, samler tre forskjellige mennesker – en ulovlig “nattkurer” med kodenavnet “Healer” (Ji Chang-wook ) som har toppkonkurranseferdigheter, en reporter fra et nybegynt tabloid-nyhetsnettsted (Park Min-Young), og en berømt journalist på en stor kringkastingsstasjon (Yoo Ji-tae). I forsøk på å avdekke sannheten fra 1992-hendelsen, blir de til virkelige, ærlige journalister, mens de håndterer konflikten mellom sannhet og skjebne.

                                     

3. goblin

Spilles av Gong Yoo, Kim Go-eun, Lee Dong-wook, Yoo In-na og Yook Sung-jae. 

Kim Shin (Gong Yoo) er en goblin og beskytter av sjeler. Han er utleier og grim reaper (Lee Dong-wook), som er ansvarlig for å ta avdøde sjeler. Han ønsker å avslutte sitt utødelige liv, Shin har vært på utkikk etter sin menneskelige brud, den eneste personen som kan avslutte sitt liv. I mellomtiden er Ji Eun-tak (Kim Go-eun) en videregående student som fortsatt er optimistisk, til tross for tragediene og vanskelighetene hun har opplevd i livet hennes. Hun innkaller goblin ved en tilfeldighet, og gjennom ulike møter ender opp med å bli forelsket i ham. Sunny (Yoo In-na) er en kyllingrestaurant eier, hvis skjønnhet er ubestridelig. Disse fire personers liv tok en rekke vendinger når de blandet seg sammen.

                                      

2. School 2017

Spilles av Kim Se-jeong, Kim Jung-hyun, Jang Dong-yoon, HanSun-hwa og Han Joo-wan. 

Fortellingen følger en klasse av videregående studenter som forsøker å overvinne stresset av å bli rangert av deres eksamenskarakterer, og står overfor vanskelighetene for å være tenåring i et klasse system. Den sentrale hovedpersonen er Ra Eun-ho (Kim Se-jeong), en munter og snillhjertet 18-årig som drømmer om å være en kunstner på nettet, men er opptatt av søken etter en mystisk bekymring i skolen, kjent som ‘Student X’. Når hun blir anklaget for å være Student X, blir drømmen om å gå til universitetet for å studere kunst, utsatt for utvisning. Hyun Tae Woon (Kim Jung Hyun) er sønn av skolens direktør som nyter sin ungdom, men skjuler dype arr. Song Dae Hwi (Jang Dong Hoon) er en lysende student som er rangert 1. hver gang, men har ikke nok penger til sin drømme universitet.

                                        

1. Strong woman do bong soon

Spilles av Park Bo-ung i tittelrollen som en kvinne med overmenneskelig styrke, med Park Hyung-sik og Ji Soo

Do Bong Soon (Park Bo-young) født med overmenneskelig styrke. Hennes styrke er arvelig og passert bare til kvinnene i familien hennes. Hennes drøm er å lage et videospill med seg selv som hovedpersonen. Hun ønsker desperat å bli en elegant kvinne, som er den ideelle typen av hennes forelskelse, i Guk-doo (Ji Soo), en politimann. Takket være sin styrke får hun jobben til livvakt til en rik arving Ahn Min-hyuk (Park Hyung-sik), konsernsjef for et spillbedrift, Ainsoft. I motsetning til Guk-doo er Min-hyuk en merkelig mann som er leken, litt bortskjemt, har ingen hensyn til regler og misliker politimenn. Han har nylig mottatt anonyme trusler, utpressinger, og har selv blitt stalket ved en anledning.

En dag går en serie av kidnappingssaker i Dobong-dong, og hun er fast bestemt på å få synderen etter at vennen hennes var målrettet. Med hjelp og trening fra Min-hyuk klarer hun å kontrollere sin styrke for å bruke den til gode årsaker. Min-hyuk og Bong-snart finner seg selv og deres forhold vokste til noe mer.

                                                                                          

Dette var mine topp 10 favoritt serier! Hvis dere ikke har sett noen koreanske serier så anbefaler jeg å se på en av disse og dere vil definitivt like det. Hvis dere har noen serier å anbefale meg så er det bare å legge igjen en kommentar på kommentarfeltet! 

 

 

 

STORYTIME – POSSESSED HOTEL ROOM

Har hatt lyst til å skrive om dette på lenge, men visste ikke om det var noe folk ville lese om. Så jeg skriver om det uansett i håp om at folk vil like dette. Shall we start?

Hotellet vi bodde på var ikke den beste, men vi personlig trengte bare et sted å bo og hvor vi kunne gjøre oss klare til å gå hvor enn vi skule gå. De første 2 dagene så var alt helt normalt… helt til venninna mi skrek plutselig og bestemte seg for å gjemme seg under dyna. Vi løp etter som en refleks og gjemte oss under også. 4 jenter under en dyne hvor bare en vet hva som foregår og du kunne føle panikken. Vi alle skrek og spurte ”HVA ER DET SOM FORGÅR?? HVEM ER DET DET? HALLOOO’ Jeg skulle virkelig ønske at vi ikke spurte henne det fordi det neste hun sa var ”det er en svart skygge som står ved doen og ser på oss.” BITCHHHHHH YOU SHOULD’VE SEEN MY ASS STARTED PRAYING AND ASKING FOR FORGIVENESS RIGHT THEN AND THERE. I THOUHGT I WAS GOING TO DIE!

Vi var fortsatt under dyna og vurderte om vi skulle sove sånn eller om vi skulle gjøre noe med det. My ass was not gonna get the fuck up for no one so I stayed under the blanket. Jentene tok opp pcen og slo på Quran sonn at vi skulle føle oss trygge. AIN’T NO JINN GONNA POSSESS US WHILE WE ARE ON VACATION! Vi alle endte opp med å sove ganske sent og veldig tett inntil hverandre. Når jeg mener at det var ikke plass til å puste så var det ikke det. 4 JENTER PÅ EN SENG!

Dagen etter så gikk vi ut som planlagt og hadde det kjempe gøy. Vi hadde helt glemt om jhinnen (spøkelsen) og kom tilbake til rommet. Jentene var sultne så jeg og en annen venninne bestemte oss for å kjøpe mat for alle så vi skiftet klær, tok av sminken og gikk ut med abaya. Vi drev å bestilte mat da plutselig 2 av venninnene mine løper mot meg som om noen er etter dem. ”Hva er det?” spør jeg og det de viser meg får meg til å nesten gråte. BITCH! Tydeligvis så likte ikke jhinnen det at vi tok på Quran igår natt så den bestemte seg for å… well… Do this;

https://www.instagram.com/p/Bnl0-6hHcJS/?taken-by=memonahussain_ 

Som dere kan se så begynte lysens å slå seg av og på. Vi fortalte resepsjonen og de sa at det var ikke noe feil med ledningene i det hele tatt!!! THIS SHIT MADE ME SHIT MY PANTS WALLAHI men det er ikke alt… sadly ahahah

De neste dagene så skjedde det at ting begynte å forsvinne som klær eller sko og noen ganger ørepropper. We used to hear someone tap the mirror which was right in front of us! Men de eneste som hørte den lyden var meg og bestevenninna mi for some reason. Jeg så maleriet på veggen bevege seg noen ganger, tryllesekk som falt ned fra senga og bestemte seg for å få seg opp på senga igjen osv men det som var det skumleste med hele den turen var når den faktisk dyttet en av jentene! 

Basically, vi bestemte oss for å gå ut og spise en kveld og vi var alle veldig slitne etter en lang dag. Jeg stod ved siden av venninna mi da hun plutselig skrek på meg ”driiiit i! Faen as du er irriterende!” Jeg var forvirret og spurte ”snakker du til meg eller?” og hun bare ”ja! Slutt å dytte meg!” Jeg sverger på Allahs 99 navn at jeg ikke rørte henne engang. Jeg forklarte henne at jeg var opptatt på mobilen og rørte ikke henne, men med en gang jeg skulle si mer så er vi øreproppene hoppe opp og ned. WALLAHI WE ALL RAN FOR OUR LIVES AND OUT THAT BITCH ASS ROOM! 

Selv om vi var redde så var troen vår enda høyere som gjorde at vi aldri byttet rom eller hotell. Vi endte opp med å være der i 2 uker og jeg føler vi ble bestevenner med jhinnen AAHAHAHHAHAHHA! Den turen der er uforglemmelig.

Har dere noen gang kommet ansikt mot ansikt med en spøkelse før? Skriv gjerne ned på kommentar feltet! Hadde elsket å lese deres historier 🙂