FØLER MEG SKYLDIG…

De fleste av dere vet sikkert at jeg har en katt som heter Desi. Hun er fantastisk og har hjulpet meg gjennom masse i livet og gjør det fortsatt. 

                                         

For litt over en uke tilbake så kastrerte jeg henne fordi det var det veterinæren anbefalte meg. Fordelen med å kastrere er;

– Kastrering reduserer risikoen for jurkreft.
– Du trenger ikke bekymre deg for glemte P-piller.
– Du er garantert at katten din ikke setter unger til verden. Det er mer enn nok kattunger på markedet til at etterspørselen er dekket.
– Risikoen for livmorbetennelse er eliminert. Dette er ellers noe som forekommer, spesielt hos eldre hunnkatter. Sykdommen merkes ikke alltid før det er gått en tid, og resultatet kan i verste fall være dødelig

Disse var de grunnene jeg tenkte på da jeg kastrerte henne, men da jeg snakket om det med venninner og de jokingly sa ”you just took away her motherhood hahaha” så tenkte jeg veldig mye på det. Gjorde jeg virkelig det? Vil hun hate meg hvis hun ikke får barn? Jeg vet det bare er en katt det er snakk om, men har du den dype koblingen med kjæledyret ditt så vil du forstå hva jeg mener. 

Jeg hadde ALDRI lyst til å kastrere henne, men siden legen anbefalte det og fordelen var at hun kommer til å leve lenge så gjorde jeg det. Jeg var så fokusert på fordelene at jeg glemte helt hva ulempen vil være. Føler meg ganske skyldig. 

Er det noen som har følt det samme? Følt at de gjorde det rette, men føler seg fortsatt skyldig?

6 kommentarer

Siste innlegg