TA AV HIJABEN ELLER BRUK DET ORDENTLIG!

LET ME STOP YOU THERE. Har noen av dere en anelse om hvor mange sånne meldinger, kommentarer og ”meninger” jeg har fått angående den måten jeg bruker hijaben min på? Selv min egen bror er en av dem… ahahah wow whatever. Dette er virkelig slitsomt og dumt af men jeg skal si dette for siste gang og etter dette så kan alle dere som har noe imot den måten jeg bruker hijaben på bare hoppe ut av vinduet. 

Dere som sier the famous quote of ”enten bruker du hijab på en ordentlig måte eller så tar du den av…”’ YOU ARE EXTREMELY WRONG. 

                                           

Hijaben min som dere mener ikke er hijab har reddet meg ut av mange situasjoner som jeg hadde angret på i dag. Hijaben min bokstavelig talt forvandlet meg, increased my ”value” and added to my pride and changed my personality. Den hjalp meg med å knekke ut av skjellet mitt som jeg aldri hadde greid å få meg ut av. Dere tenker sikkert hun viser frem ”skjønnheten” hennes eller hva enn dere tror, BUT THE JOKES ON YOU. Dere vet ikke en dritt. Hver eneste hijabi vet potensialet hun kan servere. Har du vært på en all girls party så vet du godt hva jeg mener 😉

Hijab in any stage of its stages IS A HUGE step forward, spesielt i disse vanskelig tidene. Jeg har sett, møtt og kjenner jenter som har tatt av seg sjalet fordi de ikke orker mer hat fra mennesker som mener at de ikke har på hijaben på en ordentlig måte. Ifølge dem. Men jeg er ikke en av de jentene. Jeg er ikke lei meg, men jeg er sur. Usually it’s guys who say this shit so let me clear som shit for you;

Du kan ALDRI si til en hijabi ‘ta av deg hijaben.” Selv om hun tar den av og på flere ganger. You’re literally committing a much bigger sin than her. But I’m not one to judge and SURPRISINGLY BIHH neither are you. 

                                             

Trenger ikke å expose meg selv her, men hadde det ikke vært for hijaben eller Gud så hadde jeg bokstavelig talt gått helt ut. Da mener jeg klær som viser magen, beina, kløft, rumpa osv. I would’ve been waayyyyy worse than you actuallt think. Don’t get me wrong. Jeg sier ikke at de som gjør det er dårlige muslimer eller mennesker generelt. Men dette innlegget er for de trangsynte muslimske menn og kvinner som liker å dømme mennesker basert på hva de har på seg. 

Dere aner the struggle I go through having to pick something som er mer ”hijabified” enn hva jeg egentlig vil ha, hvor mange ganger jeg har måttet avlyse planer bare fordi det stedet ikke er passende for en hijabi, eller at jeg må holde tilbake følelsene mine for en spesiell person fordi den personen vil sikkert føle seg ukomfortabel. Dere vet ikke hvor vanskelig det er om sommeren når jeg ser andre med bikini, shorts og tank tops and du ikke kan. Dere vet ikke hvor mange ganger jeg føler meg stygg eller hvor mange ganger jeg bestemte meg for å sitte hjemme instead of going out because I felt like I was an embarrassment. YALL DON’T KNOW THE STRUGGLE OF GOING AGAINST YOUR SELF TO DO SOMETHING FOR GOD. 

                                              

Once a utlending, always a utlending

Jeg tror ikke de fleste av dere vet hvor vanskelig det er å passe inn som en utlending. Problemet er ikke bare her i Norge, men også hjemlandet mitt. Jepp, jeg er bokstavelig talt en utlending i mitt eget hjemland. Ironisk eller hva? Ahahh

                                          

Don’t get me wrong, I love my country but the problem is I’m like an alien there. Jeg er så vidt komfortabel her, men tenk dere når jeg går til Pakistan hver tredje år and I don’t know two shits about what’s in right now when it comes to fashion, and I look like a neighbourhood’s aunty with my clothes on. Hvordan folk spør meg HELE TIDEN ”urdu aati hai na aap ko?” (du kan urdi, ikke sant?) ”meri samajh aa rahi hai aap ko?” (forstår du hva jeg sier?) ”koi baat nahin bahir reh kar aise hi hota hai” (ingen fare. Veldig vanlig for barn som lever i utlandet.) BITCH HVORDAN TROR DU JEG KOMMUNISERER MED FAMILIEN MIN? HVORDAN TROR DU JEG KOM 1. PLASS I MOSKEEN MIN I URDU EKSAMEN? HVORDAN FIKK JEG EN FUCKINGS 6’ER I URDU EKSAMEN NIVÅ 3 PÅ VIDEREGÅENDE?

                                         

Hvor jeg skal kunne føle meg som hjemme er ikke hjem for meg. Mitt eget land ser på meg som en utlending. Utlending både i Norge og Pakistan. Vil jeg noen gang passe inn? Og folk lurer på hvorfor utlendinger har identitetskrise. Norge ber oss integrere oss, vi integrerer oss. Hjemlandet ber oss integrere oss, vi integrerer oss i et par måneder. Vi kommer tilbake til Norge og har det vanskelig med å passe oss inn igjen… smh

 

 

Norsk nok.

Hvorfor blir vi utlendinger som er født og oppvokst her aldri sett som norske? Hvorfor føler vi det er OBLIGATORISK av oss å ALLTID nevne hvor foreldrene våre kommer fra bare fordi du får det ekle ansiktsuttrykket hver gang jeg sier ”jeg er norsk.” Hvorfor må jeg i det hele tatt forklare meg selv?

Var en gang jeg pleide å være stolt av å si ”jeg er norsk,” men nå føles det som om jeg lyver. Jeg er født og oppvokst her i Norge, har norsk pass, bestod norsk eksamen hvert eneste år, følger loven som hver eneste innbygger skal gjøre så hvorfor er jeg ikke norsk nok? Hva vil det si å være norsk? Blondt hår? Blåe øyner? Rødt pass? Flytende norsk? Følger loven? Hva er det som gjør dere nordmenn så annerledes fra oss? Hvorfor var det nødvendig for en random mann å spørre meg hvor jeg var fra? Og da jeg svarte ”jeg er norsk” så svarte han ”nei, det er du ikke. Jeg mener se på deg og se på meg ahha! Vi er helt forskjellige.” Hvordan skulle en 13 år gammel jente svare på dette?

Fikk kritikk her om dagen for at jeg svarte jeg er pakistaner og ikke norsk. ”Så du er født i Pakistan, men oppvokst her?” ”Eh, nei jeg er født og oppvokst i Norge.” ”Hvorfor sier du ikke at du er norsk da?” ”Godt spørsmål. Er jeg det?” ”Ja, du er født og oppvokst her så du er norsk. Liker du ikke Norge eller? Ahahah” Fortell meg hvorfor jeg får kritikk uansett hva svaret mitt er? Drittlei.

Spørsmålet som fortsatt ikke er besvart og vil heller aldri bli besvart er ‘er jeg norsk nok?’ Sånn som jeg ser det så er det to måter å svare på dette spørsmålet på. Du har enten norsk statsborgerskap eller snakker flytende norsk, eller så er du såpass integrert (and then I mean like kulturelt, sosialt, språklig og økonomisk) at du glemmer din originale identitet. 

Du tenker sikkert ‘hvordan kan det å snakke flytende norsk gjøre meg til norsk?’ Sant, men husk at kommunikasjon is key. Kan man et felles språk flytende så er det ikke lenger vanskelig å integrere seg. For meg er ikke språk noe som bekymrer meg i det hele tatt. Jeg tenker og snakker ganske ”norskt” for å være helt ærlig. Mine fleste normer, tanker og forståelser er påvirket av min norske oppvekst. Tbh, for me it’s really important å delta på 17. mai og synge julesanger fordi det har vært en del av min hverdag helt siden jeg startet å gå på barnehage. Men definerer det meg som norsk? Nei, fordi for meg så er dette å være en del av kulturen til Norge. 

Jeg synes at vi må slutte å prøve å definere hvem som er norsk ved å se på utseende. Har du ikke blåe øyner, blondt hår og blek i ansiktet men fortsatt føler at du er norsk så har du lov til det. Du har lov til å si til mennesker at du er fra Norge og med stolthet. Det går ikke an å svare på hva som er norsk fordi det er ikke simpelt å svare på hvordan man kan bli norsk. Vi er alle født forskjellige. Dette gjelder for både nordmenn som er født i Norge eller utenfor Norge. Du må slutte å la det handle om utseende eller det å reise på hytta. DET BØR HANDLE OM HVA VI FØLER PÅ INNSIDEN.