GODS PLAN?

De fleste jentene i min alder vil enten gifte seg eller studere. Det er ikke noe galt med det i det hele tatt, men jeg er ikke en av dem. Jeg vil leve et enkelt liv. No commitments. Just fun. Du tenker sikkert ‘hva prater hun om?’ Well, hear me out. 

I de 21 årene jeg har levd så har jeg ALDRI hatt mitt eget rom. Har jeg ikke et rom for meg selv så betyr det ingen privat liv. Har jeg ikke privat liv så betyr det diskusjoner og krangler med de jeg deler rommet med. Akkurat nå er det søstra mi og jeg som deler et rom. Og vi har gjort dette i nå 9 år. 9 ÅR! Jeg må be henne slutte å snope rundt; be henne ikke lese dagboka mi, ikke bruke klærne mine, ikke bruke sminken osv. konstant til det punktet hvor jeg vil bokstavelig talt bare hoppe ut av vinduet mitt. 

Glem rommet mitt, men huset vårt er fullpakket, 24/7, som betyr at jeg får ikke et rom til å puste ut og inn. Jeg er konstant med en eller annen familie medlem i et eller annet rom. Jeg sier ikke at jeg ikke liker familien. Jeg ELSKER familien min, men noen ganger så trenger man en pause fra alle og seg selv. Det får man ikke i en leilighet med 7 personer hvor alle deler et rom. Eneste gangen du faktisk får puste er når du tar deg en tur til butikken. Kan dere tro at jeg må ut av huset for ingen grunn annet enn at jeg trenger å være alene, og eneste måten jeg kan være alene på er å gå ut. 

Jeg vil ikke skifte klær, ta på meg sko og se presentabel ut når alt jeg skal gjøre er å ha en liten pause fra familien. Jeg vil kunne gjøre det i min egen liten hybel når enn jeg vil. Jeg vil ikke TENKE på at jeg skal ta en pause om en times tid fra familien fordi det er da jeg har tid til å gå ut. Det er MER slitsomt. Jeg vet ikke om dette her gir mening, men jeg bare følte for å dele det med mine lesere. Kanskje jeg overdriver og kanskje ikke, men tbh jeg bryr meg ikke om hva folk synes. Bryr meg mer om hva JEG synes og vil gjøre. 

Når det kommer til mine planer så er det noe helt annet enn de typiske planene til en kvinne på min alder og bakgrunn. Jeg skal flytte ut om 1-2 år, skaffe meg leilighet, ta med katten min og leve et singel men lykkelig liv. Jeg vil ikke gifte meg akkurat nå eller om noen år tbh og det er fordi jeg trenger å leve alene en periode. Hvorfor? Tenk å leve under samme tak som 6 andre personer og dele rom i over 20 år. Eneste muligheten du har til å tenke litt alene er å enten ta deg en tur ut eller å gå på do om kvelden når alle sover og deretter få ut all frustrasjonen din. Du har ikke et privat liv. Don’t get me wrong. Jeg klager ikke og jeg er faktisk VELDIG tilfredsstilt med den måten jeg lever på akkurat nå. Men når du er 21 år gammel og bor med en 14 åring som skal drive å være innpåsliten iblant, stjele klærne dine, ikke forlate rommet når du ber henne om å forlate rommet, ikke rydde og SNORKE og basically være en tenåring så er det ikke lett. Jeg sier ikke at jeg er noe bedre. Jeg er sikkert mer irriterende enn henne, men det er derfor jeg trenger å ha min egen liten leiligheten hvor jeg kan være meg. Og ingen andre. Jeg har lyst til å stå opp når jeg vil, rydde huset på min egen måte, lage mat når JEG vil spise, ta vare på meg, stelle leiligheten min på min måte, være lat og så mye mer.